En vanlig misoppfatning er at alt skal deles likt. Dette stemmer ikke. Nina Dybedahl, eier av rettshjelpskjeden Webjuristene, har bidratt til en artikkel i Dagbladet som forklarer hvorfor det blir slik skjevdeling. Artikkelen kan du lese her

Spesielt dersom man har særeie, særgjeld (f.eks studielån) eller har betalt inn på den andres hus/eiendom kan det være mye å tjene på å få en vurdering av fordelingen før skifteavtale signeres.  Webjuristene tilbyr slik veiledning til en av markedets laveste timepriser - kr 875 inkl mva.

Nei ! Begge parter kan kreve skilsmisse og det må ikke oppgis noen grunn. Ektefeller som ønsker å gå fra hverandre, kan søke digitalt om separasjon og skilsmisse via Statsforvalteren sine sider.   Dersom dere har felles barn under 16 år må dere møte til mekling hos familievernkontoret. Liste over familievernkontor finner dere her  Målet med meklingen er å hjelpe foreldre med å lage en skriftlig foreldresamarbeidsavtale (samværsavtale).  Dersom konfliktnivået er så høyt at mekling er umulig kan dere be om meklingstime hver for dere.

Hva skjer om vi ikke blir enige om hvor barna skal bo ?

Dersom mekling hos familievernkontoret ikke fører frem, eller i for eksempel i saker med vold, er det mulig å søke om separat mekling.  Dersom heller ikke dette fører til en avtale må saken evt. tas til domstolen.  Retten, advokater og jurister har en lovpålagt plikt til å jobbe for barnas beste i slike saker.  Sakene skal også prioriteres i rettsapparatet og det vil gjennom hele prosessen være mulighet for mekling eller utenrettslig avtale. 

Hvordan fordeler samboere verdier ved samlivsbrudd ?

Det økonomiske forholdet mellom ektefeller er lovregulert i ekteskapsloven. Her står det b.l.a at som hovedregel blir det man anskaffer i ekteskapet "felleseie". Noen slik lov finnes ikke for samboere. Rettslig sett eksisterer ikke det økonomiske felleskap mellom samboere. Dette medfører dessverre til at mange ender opp i en vanskelig økonomisk situasjon etter samlivsbrudd. Det anbefales på det sterkeste å skrive samboerkontrakt - og ved samlivsbrudd innhente juridisk hjelp for å klargjøre hvilke rettigheter du har.  

Jeg har betalt samboers huslån men står ikke som eier- får jeg ingenting tilbake ? 

Selv om det ikke finnes en samboerlov har domstolene (heldigvis) utviklet såkalte rettslige grunnlag som kan gi samboere rett til eierandel eller kompensasjon om man bidratt til f.eks gjeldsnedbetalling eller oppgradering. 

 Domstolene kan vektlegge samboernes direkte og indirekte bidrag, f.eks betaling av lån, bygging, oppgradering eller innskudd av egenkapital. Indirekte bidrag kan typisk være betaling av den andre sine forbruksutgifter eller bidrag i hjemmet som avlastet samboeren til hans eller hennes økonomiske fordel. 

Jeg har jobbet deltid eller vært hjemmeværende. Jeg har lav inntekt og vil få lav pensjon - er det rettferdig ? 

Mange opplever en enorm økonomisk endring ved samlivsbrudd. Den ene parten har kanskje prioritert å ta vare på barna fremfor utdanning, karrierejag og pensjonssparing. I slike situasjoner åpner ekteskapsloven for at det kan fastsettes ektefellebidrag og at den ene ektefellen, i noen tilfeller, får nyte godt av den andre parts pensjonsrettigheter. Hvis en ektefelles evne og mulighet til å forsørge seg har blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn, eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen bli pålagt å betale bidrag. Slik avtale kan gjøres privat eller via domstolene.   Ekteskapsloven § 61 har en bestemmelse som sier at hvis en ektefelle blir urimelig dårlig stilt, så kan denne ektefellen tilkjennes et beløp.